Oda Aunan Skumring

2017

Dette er til de som ikke får sove om natta -
som ligger våkne
i drømmenes land
og venter på at håpet skal bli til noe annet en savn.
De som er fylt med toner som aldri blir musikk,
noter som ikke lar seg feste.
De har ingen takt.
De er ikke matematikk,
men er universets uregjerlige krefter
som raser gjennom mørket -
de er ville hester.
De er midnatt,
klokka
ett,
to,
tre
Før lyset kommer, er det de som vil se.
Se inn i det som er lukket for dagens vanedannende rutiner
og regler, som gjør at du aldri er den som griner
på kontoret
når verden smeller.
Dagen har lært deg at følelser ikke gjelder
der.
Men om natten finnes det ingen grenser.
Mørket er det som renser
synet
for
strenge regler
og
nei, nei gutt
dette må bli slutt.
For mørket stormer inn i stua
åpner alt,
lar deg gripe om trua
du har
for vår verden,
tross all dens uro
og splintrende våpen.
For mitt i blant ulykken
finnes dåpen.
Dette stille øyeblikket
hvor du dyppes i vann,
vaskes,
klargjøres
for herjingens ville trang
til å ville vrenge ditt undrende sinn
til noe som kun eksisterer i lyset.
Derfor er dette til
de som har blikket de ikke kan fryse.
Men som alltid jager spørsmålene
også de som ikke har svar.
De som lurer på om kjærligheten gir eller om den tar?
Om evigheten er noe vi alle har,
eller om den kun gis gjennom å bli noens mor eller far?
Dette er for de som bare vil være et menneske
for andre menneskers skyld.
Høre historiene,
se røttene, hvor de har vandret
Høre om hva de har gjort og om de har angret
på noe.

Så dette er til de som ikke får sove om natta -
Når vindene leker med sommerløvet,
skyene drar over himmelen med nattestøvet
da ligger de våkne,
øyner åpne.
Fordi deres kropper er hjem til alt det som ikke hører hjemme noe sted.
Det som vi andre vil kvitte oss med.
De har lovet å ta vare på de sovende.
De har avlagt en ed.
De er dagens mulighet til å kjenne fred.