måneskinn

 
 
Musikken toner ut
og lyset blinker
før det slukkes
Hvisker stille et farvel
og går ut i en vinternatt
mens døren
tilbake lukkes

En solskinnsdag
i desember
i spent forventning
om solverv
og et forsiktig håp
om at våren vil spire
Danser forgjeves og klossete
i en måneskinnsnatt

Tilbake i tid
åpnes dører
dører lukkes
mens minnene skinner
med stråler av glede
Jeg husker latter
Du er
ikke lenger
mer
Den åpningen forsvant
for all tid

En vag sol
skinner
på gnistrende
snø
før natten senker seg
like hurtig som om den alltid var
det eneste der
Jeg har ikke sett dagslys
på flere uker, nå
Nattmørket kommer
for raskt til å kunne forstå

Nå er dagene korte
Blaff av lys og mørke
Vi tror gjerne at lyset kommer tilbake
Sammen spiser vi frokost, lunsj, middag, kveldsmat
Mørket ser vi ikke
fordi det ikke finnes, det er ikke
der i mangel av lys

Du var
ensom, en som
flere dager i året
danset i par med deg selv
med en lasso
rundt månen

Måneskinn reflekterer
solskinn
fra
en sol
som var
en sol
som er
en sol
som ville bli

Du var musikken
i alles ører
Skinnende
i en rustning
av godhet
før du blunket
et øyeblink
og natten
tok brått til
slutt
Lik som dagen forsvant
fra nåtid
da du
ikke kunne være
til

mer

Musikken toner ut
og lysene blinker

Jeg hører
ingenting
mer
men ser
 
nalenale
[?] nale (2016)