Jeg svever rundt deg i det mørke verdensrommet
som et romskip uten feste
og håper på landingstillatelse
Stille sikter jeg meg inn
Blåser forsiktig på det blå forhenget
av minner som
drømmene fornekter
er døde av mangel på frisk pust
Drømmer som lever
i en verden som mangler framdrift
En ørken der disen av forrige dags
sandstormer er hvilende over synet
av endeløse horisonter stablet oppå hverandre
i dynger med uendeligheter av tilfeldig finslipt sand
som renner nedover
eller sklir oppover
alt etter dagenes vindretning
Den blå kjolen gjør deg verdig
universet ubekronede dronning
Stjernelyset passer perfekt
i måneskinnet
Dine sko av glass gjør deg vakker